Familien Sletten

Er spådd mere ustabilt vær fremover, men i går var det sol og fint vær hele dagen.

Jeg og Linnea dro ned til Marinaen og spiste sen lunsj på en av restaurantene der, husker ikke hva den heter. Det er utrulig vakkert i dette området.

Det var så fredelig og godt å bare sitte der sammen med Linnea og nyte maten og utsikten. Etter maten drakk vi tyrkisk te.

Vi gikk også innom Didim Marina Yacht Club, der er det skikkelig stilig og nydelig med Egeerhavet og alle båtene rett utenfor.

Nå venter vi på at Thomas skal komme innom og så skal vi reise på malerbutikken og kjøpe utstyr til litt oppussing. Så regner jeg med at han starter i leiligheten til Synnøve i dag, med det som må gjøres der.

I går hadde vi besøk av Linda og Thomas som ser etter leilighetene våre her i blokka. Vi er evig takknemlige for dem.

Når man har egen leilighet så er det en del ting man må passe på. Bl.a. er det viktig med ny silikon rundt vinduene ganske ofte, varmen gjør at det smuldrer litt opp. Da kommer vannet inn og så flekker malingen av ved siden av vinduene. Nå har dette gått bra i flere år hos meg, men i år har det kommet inne litt vann på to av soverommene. Så nå skal Thomas ha på ny silikon rundt alle vinduene og balkongdørene og pusse ned og male veggene som trenger det. Alle veggene våre er hvite, så det er lett å fikse dette.

Det samme har skjedd i Synnøve`s leilighet, så det skal også gjøres der.

Linnea har ikke lyst til å reise hjem til Vinstra når jeg reiser hjem. Og da vil hun flytte ned til deres leilighet, nå har hun bodd her hos meg.

Derfor blir det viktig å få ordnet opp i både silikon og maling så fort som mulig der, slik at alt er i orden før jeg drar hjem.

Det blir ikke lett for meg å reise hjem og la henne være igjen her helt alene. Nå kjenner vi mange her og jeg skjønner at hun syns det er godt å være vekk fra Vinstra. Vi holder på å sjekke opp det med tyrkisk kurs, slik at hun kunne lært seg litt tyrkisk.

Når hun flytter inn i deres leilighet så flytter hun også inn på det soverommet som hun delte med Laura Iris. Man kan bare forestille seg hvordan det føles for Linnea. Hele det rommet skal males nå pga at den ene veggen har fått vannskade, jeg håper liksom at hun skal greie å skape litt sitt eget rom. Samtidig som hun alltid vil ta vare på Laura Iris sitt minne der.

For en vending livet har tatt for så mange, fordi en gutt bestemmer seg for å drepe.... Man må bare plukke opp småbiter av livet sitt igjen og prøve å lappe det sammen. 

I dag bestemte Linnea og jeg oss for å kjøre oss en tur til en liten fiskelandsby som heter Karina i Søke.

Da kjører man til Akkøy, svinger mot skiltet Miletos og bare fortsetter rett frem på den veien til man kommer til en liten landsby, med et skilt der det står Doganbey. Følger bare den veien og fortsetter egentlig bare på den til du kommer til enden, der er ligger idylliske Karita.

Siste delen kjører man langs havet og der er det et rikt fugleliv der. Det er enormt stort område som er fredet og det er et stort samarbeid mellom flere viktige og store organsiasjoner bl.a. WWF.  Her er det det dalmatiske pelikaner som det er viktig å ta vare på da de har vært i sterk nedgang. Og så er det Flamingo her, de rosa høyføttede vakre fuglene, første gangen jeg såg de her trodde jeg ikke at jeg såg riktig. Det er veldig vakkert å se utover havet og se fullt med Pelikaner og Flamingo.

Denne fiskelandsbyen er ikke stor, nesten helt uforståelig at noen kan finne på å bosette seg så kronglete. Regner med at denne landsbyen er fra den tiden man kom hit kun med båter. Jeg elsker slike plasser og vi valgte å spise på den restauranten som heter Karina. Der spiste jeg sist jeg var der også og var veldig fornøyd med maten.

Her serverer de kun sjømat og for Linnea var ikke det helt en innertier, men de hadde salat også. Og en slags varm ost som smakte himmelsk.

Jeg bestilte meg både schampi og calamari, helt nyfisket fra sjøen - smakte nydelig. Vi satt lenge og koste oss, man sitter noen få meter fra vannet og det er nydelig der. Det som kanskje vi ble mest opptatt av der var alle Stokkendene som lå i skyggen av en båt.

De styrte hele stedet, vandret en av gårde gikk alle de andre etter og da spaserte de over veien og kom det en bil så var det bråstopp for bilen for Stokkendene gikk bare videre. De gikk flere ganger frem og tilbake over den lille veien der, på rekke og rad. Og til slutt når det ble skygge i veien, ja da la de seg der.

Det var også en stor Pelikan som vandret rundt omkring der. Først satt Pelikanen på en båthenger, vi trodde ikke den var ekte, men såg etterhvert at den pustet. Den vandret rundt omkring der som om den eide plassen den også.

Gøy og se samspillet mellom fuglene og menneskene som bodde der.

Dagen de dro hjem startet vi som vi begynte med frokost på Alo 24. Alo 24 er på en måte blitt vår restaurant. Vi er alltid innom der når vi er på ferie her nede. Hassan som er bor i naboblokken vår jobber der og vi har kjent han i mange år nå. Han har familie og 2 jenter, den eldste blir 17 år nå. Hassan jobber 12 timer hver dag om sommeren, har fri noen søndager innimellom. På vinteren har han en fast fridag i uken. Hassan er utrulig intelligent og prater flere språk. Nevner vi noen norske ord, ja så husker han dem etterpå, helt utrulig. Han skulle vært lærer eller noe slikt på et universitet. Som far er han veldig opptatt av at datteren skal komme seg på universitet, mange her nede ser viktigheten av at barna får seg en høyere utdannelse, som de selv ikke fikk muligheten til.

Det ble utrulig stille for både Linnea og meg når de dro avgårde til Izmir flyplass. Vi var litt utslitne begge to og var bare her hjemme i leiligheten til kl 23 på kvelden, da gikk vi oss en lang tur. Gikk faktisk innom Mc Donald og kjøpte oss litt mat og tok med hjem, normalt spiser jeg ikke slik mat her nede. Vi satt på balkongen og spiste dobbel cheeseburger og syns den smakte kjempegodt. Plutselig var klokken 0130 og det var tid for senga.

I morgen reiser hele gjengen hjem, bortsett fra Linnea og meg som blir noen dager til. Det blir så stille og rart her når så mange drar hjem. Må si at jeg har veldig snille tantebarn, ikke noe krangling eller konflikt av noe slag.

Alle har bare vært snille mot hverandre og vi har virkelig kost oss. Kjenner at det er liksom litt vanskelig å skrive det, fordi jeg kjenner at jeg får motstridende følelser inni meg. Laura Iris skulle så vært her og da hadde alt vært helt perfekt, vi var en veldig god og trygg storfamilie. Alle søskenbarna trivdes sammen.

Fornuftsmessig vet man at man må bare jobbe seg videre fremover, livet går ubarmhjertelig videre. Det er bare så vanskelig å forstå det som har skjedd.

Jeg er takknemlig for at jeg har så stor familie og vil prøve å ta bedre vare på hver dag og gjøre noe ut av dagene. Ihvertfall ikke utsette det man skulle ha gjort og spesielt det du kunne gjort sammen eller for andre.

Skulle ønske Philip også var her, men han har jobbet til i dag og nå har han 12 dager fri. Det er lov å håpe på at han kommer helt slikt plutselig.

Som Synnøve, min søster sier, vi som ikke har mistet noen skal være så takknemlige og ja vi skal være det. Vi har ingen anelse hvor heldige vi er.

I dag dro vi tidlig på stranden, det var veldig viktig spesielt for Åsne Oline. Vi hadde en dag med sol og bading.

Før vi dro opp igjen til leiligheten kjøpte vi oss helt nystekte lefser med sjokolade på. For de som er kjente så satt vi rett overfor taxiholdeplassen, på de hvite bordene. Der har jeg og guttene mine så mange gode minner fra de var små, vi satt ofte der etter å ha vært på stranda og spiste lefser med sjokolade på. 

Vi avsluttet siste kvelden her i Didim med å spise oppe ved Apollo templet, der er det utrulig vakkert i solnedgangen.

Og det er så morro når både Andreas og Åsne Oline syns at de har hatt en fin uke her i Didim, som er vårt andre hjemland 🙂.