Familien Sletten

JUHU, endelig sitter jeg på toget. Sjelden jeg bruker toget, men absolutt  lettvint når det passer med togtider og at toget stopper på Oslo Lufthavn. Når jeg kommer hjem passer det ikke med togtidene, da må jeg vente i flere timer. Håper alle miljøforkjempere åpner for flere stopp langs feks Gudbrandsdalen. Hjelper ikke med masse tog, når de ikke stopper på småsteder i Norge. 

Nå er passet, HES koden og innteisedokumentet på plass og som vanlig en full koffert. Akkurat nå er det 2 år siden sist jeg var i Didim, jeg både gleder og gruer meg litt.

Skal møte Philip på Gardermoen, det gleder jeg meg til. 

Ok, god tur til meg selv ❤

Nå er det snart avreise, hvis jeg ikke regner med i dag og ikke mandagen, så er det bare en dag igjen 🙂 til avreise.

Blir rart å komme til Gardermoen igjen, første flytur på 2 år. Regner med at alt er åpent igjen på Gardermoen nå, det skal bli så herlig!!

Over flere år er det et ektepar som har sett etter leiligheten vår og vasket den når vi har kommet nedover. Nå har de delvis flyttet tilbake til England, men nå tror jeg vi har funnet en annen løsning. Har bestilt vask av leiligheten nå til vi kommer nedover, så da blir det spennende å se hvordan den er.

Nå kan ikke tiden gå fort nok, er så utålmodig etter å reise. Gleder meg til å ta masse bilder, følg meg gjerne på instragram svanhildelisabeth. Legger ut mest bilder på story Instagram.

På bildet ser du blokka der vi bor og vi er så heldige at det for noen år siden ble bygd opp en nydelig park rett ved blokka vår. Så nå vil det aldri bli bygd opp noe annet der og vi har en nydelig utsikt rett til parken. Denne parken er et bygd opp som et minne etter ei ung jente som ble drept i Ankara i en fredelig demonstrasjon. 

I Tyrkia er de flinke til å prioritere parker, bare i Didim er det flere flotte parkområder, store lekeparker og treningsapparat. Det er alltid koselig å gå i disse parkene for de er så godt vedlikeholdt.

Så åpnet endelig Norge igjen. I oktober er det 2 år siden jeg var i Didim / Tyrkia og det kjennes nesten litt rart ut å skulle reise dit igjen. Tidligere var jeg der flere ganger i året. Men den 4 oktober reiser jeg igjen nedover til vårt andre hjem og det gleder jeg meg til.

Det som er ekstra koselig er at Philip skal være med til Didim. Nå gleder vi oss begge to til å bare slappe av, spise god mat og kjøre litt rundt omkring. Til vanlig liker ikke jeg å ligge på stranden å sole meg, men denne gangen skal jeg gjøre det.

Vi skal også ta Hamam, med 1 times olje massasje etterpå. Philip var 2 - 3 år når vi kjøpte oss leilighet i Didim, så han er veldig godt kjent der.

Kommer til å legge ut mange nye bilder, så det er bare å følge med.

I dag ordnet jeg siste påskefrokosten her hjemme på Vinstra sammen med guttene mine og Isabelle med kjæresten sin. Veldig koselig å pynte et koselig bord og sitte lenge å prate sammen og spise god mat.

Dessverre våknet vi opp til full vinter her på Vinstra, håper alt blir fort borte - orker ikke mere sne nå. 

Nå har guttene reist til Oslo, Ivar Andre skal bo sammen med Philip i leiligheten hans. Og så skal de gå over båten de har kjøpt sammen, som de skal ha på sjøen utenfor hytta vår. Gleder meg til månedene fremover nå, bare kose seg med de gode øyeblikkene man greier å skape.

Livet gir en harde slag, derfor gjelder det å ta vare på de gode stundene. 

I morgen skal vi flytte mor til skjerma avdeling på Sundheim Bo og treningssenter. Det er helt forferdelig å flytte mor fra hjemmet som hun elsker, men hun greier ikke lenger å bo alene. Hun er sprek, men dement og hun har bodd hjemme langt over overtid. 

Så i morgen har jeg bestemt at jeg skal ha en fantastisk dag med min mor. Jeg skal hente henne kl 10 og ta henne med ut. Vi skal kjøre oss en tur, spise god mat og hun skal til frisøren kl 14.

I mellomtiden skal mine 4 andre søsken flytte alle de møblene og sakene som hun skal ha med seg til skjerma avdeling. Mor vet ikke at hun skal dit, hun husker ikke det allikevel og det vil bare gjøre henne forvirret og lei seg. Jeg skal kjøre henne dit og så skal noen av søskena mine være der når vi kommer.

Jeg ber om at dette skal gå bra, at hun skal slå seg til ro der. Orker ikke å tenke på det egentlig, tar bare en dag om gangen. I morgen skal mor og jeg har en fin dag sammen, som vi har hatt så mange ganger før.