Familien Sletten

I dag blåser det her på Vinstra, nesten så trærne ligger bøyd. Det er egentlig ikke vanlig med så mye vind her.

Tidligere skrev jeg blogginnlegg nesten hver dag, nå kjenner jeg at det er rart å skrive etter ikke ha skrevet noe her på mange mnd. Jeg slettet bloggen min som jeg har skrevet på i mange år ved et uhell i 2019.

Det som var trist å miste var alt jeg skrev fra alle turene som jeg og guttene har vært på, det hadde vært artig å hatt nå. Men det er vel ikke det verste som kan skje.

Det som er nytt for meg og min familie nå er at vi har bestemt oss for å søke mor inn på en skjerma avdeling på Sundheim Bo og treningssenter. Det har vært en lang prosess. Dessverre er mor nå blitt så dement at hun ikke evner å bo alene hjemme. Hun har vært glemsk og begynnende dement noen år nå, men etter drapet på Laura Iris så gikk det raskt nedover. Det ble for stort sjokk for henne å miste barnebarnet sitt på en så brutal måte, jeg tror ikke hun tålte det.

Vi er her på jorden noen få år sett i et stort perspektiv og jammen er det viktig å ta godt vare på de årene og på hverandre. Man vet aldri når noe vondt skjer. Noen ganger kan man være medskyldig i at vonde ting skjer, men som oftest rammer det en uten at man såg det komme.

Da er det viktig å ha gode folk rundt seg og at du er såpass sterk at du greier å stå i det. Er det noe man kan være sikker på så er det at i løpet av livet vil du oppleve smerte på en eller annen måte. Det er godt at vi ikke vet hva vi skal gå gjennom, for da hadde vi ikke greid det.

Alle må finne sin vei ut av smerten, ingen vei er lik. Det er støtte å få på veien, men selve jobben må du gjøre selv. Ingen greier å gjøre det for deg.

"Don’t wait for people to be friendly. Show them how.”

I morgen tidlig er jeg ferdig på min faste jobb og da har jeg en uke fri. 

Gleder meg til å tilbringe dagen på Elvekanten Aktivitetshus, det er virkelig inspirerende å være sammen med de andre frivillige og brukere av stedet. Jeg har alltid drømt om å kunne drive et slikt sted akkurat slik som jeg ønsket det og nå har jeg muligheten til det. Selvfølgelig sammen med flere, men allikevel så har jeg en visjon om hvordan det kan bli.

Et sosialt møtepunkt, der alle vil bli sett og føle seg inkludert. Vi har et spennende kreativt verksted, som er populært å bruke. Jeg søkte midler til vårt kreative verksted fra Sparebankstiftelsen.no og fikk kr 50 000,- , det var bare så gøy!!! Det er viktig at her må det sendes inn regnskap og kvittering for alt man har kjøpt inn. Det blir så gøy og kunne handle inn, for nå har vi ikke hatt mye penger.

Vi har også hatt lotteri og salgsutstilling under Peer Gynt stevnet, og målet var å få kjøpt ny sofa (se bildet) og det greide vi. I tillegg fikk vi kjøpt oss nytt bord til sofaen og 3 gode stoler til et annet rom. Det er ikke rart at det er inspirerende å jobbe ved Elvekanten. Hadde selvsagt vært gøy med litt lønn også, men kanskje vi får til det til slutt også.

Er du på Vinstra så ta deg en tur innom, kjøp deg en kopp kaffe og kake og middag selges kl 13 og utover. 

Vi holder til i 2 etasjen i et av Vinstras eldste tømmehus.

Når en dør lukkes åpnes en ny, dette er det mange som har erfart. For å erfare det, må du først lukke en dør.

Dette kan kjennes skummelt, for å lukke den ene døren innebærer å si farvel, ta avskjed fra noe eller noen. Og det i seg selv er ganske skremmende for du vet ikke på forhånd hva konsekvensene blir.

Konsekvensene får du i ettertid når det ikke finnes noen retur.

Men det er viktig når man har tatt en avgjørelse og stå for den, altså lukke døren skikkelig, låse den og kaste nøkkelen.

Jeg har sagt opp min stilling ved Rus og Psykisk helse etter 18 år og det var ikke noe enkelt valg. Jeg begynte i en ny stilling i mars i år, som jeg stortrives i og mye spennende har skjedd siden.

Jeg har startet mitt eget firma som heter Sletten Sykepleietjenester og dette gleder jeg meg til å utvikle. 

Kontor og samtalerom er på plass, jeg kan også reise hjem på besøk hvis det er behov for det. Jeg kan leie meg ut for kortere eller lengre tid til kommuner innen mitt fagfelt som er rus og psykisk helse.

Etter alt som har skjedd for snart 2 år siden da vi mistet Laura Iris, kjennes det godt å være i gang med noe som engasjerer meg.

Gå inn på facebook og søk opp Elvekanten Aktivitetshus - du må veldig gjerne trykke på likes 🙂.

Dette stedet drifter jeg og 3 andre frivillig og dette er et utrulig spennende tilbud til våre innbyggere - en sosial møteplass med kreativt verksted.

Veien blir til mens man går - tør å satse på det du drømmer om.