Da har jeg hatt mitt første døgn i min nye jobb, jeg har nemlig startet i noe som heter medlevturnus. Da jobber jeg 2 døgn og fri i 7 døgn og hver 4dje helg jobber jeg 3 døgn.
Det er første gangen jeg som psykiatrisk sykepleier har jobbet i turnus, men denne type turnus har jeg hatt lyst til å prøve over lang tid.
Tenkte at da kunne
jeg reise litt i de 7 fridøgnene, men plutselig er Norge blitt en annet land å leve i. Nå kan ingen reise på hytta si engang, hvis den ikke ligger i sin egen kommune. Tenk så fort livet forandret seg for oss i Norge. For meg
personlig er jeg en av de heldige som er ansatt i kommunen og vil få min lønn uansett hva som skjer.
Og som sykepleier må jeg også være på jobb så sant jeg ikke blir syk.
Jeg tror kostnadene på alle de tiltakene som er satt igang vil koste mye, både for samfunnet og for enkeltmenneskene. Vi må håpe og be om at vi greier å stoppe videre spredning.
Det som også kommer i kjølevannet av dette for vår familie er om det blir rettsak eller ikke. Drapet på Laura Iris ble anket på alle punkt av forsvaret til gutten, til og med skyldspørsmålet
og rettsaken skulle opp igjen nå 20 april. Dette er ikke sikkert kan gjennomføres pga koronabakterien og da vil ikke saken komme opp igjen før tidligst til høsten, kanskje ikke før enda senere. Det er en stor sak med mange
involverte, så det krever mye planlegging.
Dette er en stor belastning for min familie, som ikke vet hva som skjer og om de virkelig må vente enda lenger før de kan legge rettsaken bak seg.
Her er klokken 07, solen skinner og det er spådd sol i hele dag.
Håper dere alle får en fin dag 🙂.